En dårlig kommende mamma!
Usj, æsj, ja.
Føler meg skikkelig elendig noen ganger. Tror virkelig ikke jeg har godt av å være rundt mennesker nå. Har vært heldig å sluppet unna de verste hormonene under svangerskapet, men nå merker jeg det virkelig. Svarer skikkelig frekt når jeg tror noen "angriper" meg og irriterer meg over alle mennesker.
I tillegg får jeg bare plager, etter plager, etter plager.
Først var det bekkenet som gjør så sinnsykt vondt på natten. Våkner hundre ganger i løpet av natten og finner ingen stillinger å ligge i, før jeg slukner i ren utmattelse. Og det utlsette/kløen jeg har snakket om blir bare verre og verre. Vært hos legen med det to ganger nå og hun kan ikke svare på hva det er. Kanskje pga. mye hormoner svarer de. Ja ok, men det er forferdelig ubehagelig og vondt! Føles ut som om når du har vært nær sånn gult isolasjon. Både klør OG svir. Dukker i tillegg opp overalt. Har det nå på ankler, hendene, håndledd, underarm, armer, magen, lårene og under puppene. Seriøøøst, jeg klør meg selv snart bort!!!
Så tilbake fra all klagingen så skal jeg prøve å klemme inn et lite blogginnlegg. Føler meg som en skikkelig skikkelig forferdelig kommende mamma. Ikke minst ovenfor Kasper gutten min. Tenker at jeg bare burde være lykkelig og glad over graviditeten og ikke klage over alle plagene som kommer. Er skikkelig lei av å gå gravid når det er så mange smerter, men samtidig burde jeg være overlykkelig for at jeg har en frisk og fin jente i magen! Ååå, få skikkelig dårlig samvittighet av alt dette her.
Uansett. Magen den vokser og vokser og vokser. Veldig koselig og merker at nå er det jo ingen tvil at jeg er gravid lenger, hehe. Er mange fremmede som også snakker til meg om svangerskapet og lurer fælt på alt fra termin til kjønn.
Bilde tatt i dag:
Begynner å bli svær nå? (Og navelen blir bare styggere og styggere:/ )
I morgen skal vi forresten hente vogga som har blitt snekret til oss i gave fra svigers! Kommer bilder av det :)










